Når en far møter seg selv i døra!

Jeg tror de fleste menn en eller annen gang i sitt liv blir møtt med en konfrontasjon som de ikke helt føler seg bekvem med.

Når brennevin og øl har klart å fjerne en del av de grensene som menn vanligvis legger rundt tanker og holdninger til følelser man egentlig ikke vil slippe noen andre inn i.

Fordi det er vondt – ubearbeidet eller en hemmelighet man har gjemt langt der nede i bevisstheten eller i kjellernivået i sitt eget kjærlighetsliv – så kan man risikere ut på natten at følgende spørsmål dukker opp:
«Ja hvor mange unger har DU egentlig da? Har du noen lausunger, eller?»

Spørsmålet blir ofte unngått fordi det rører ved såre understrømninger av hemmeligheter som man ikke har formidlet til andre om eget liv – ikke engang til beste kammeraten fra barndommen.

Joda jeg har opplevd at andre menn utover natten blir forbannet fordi enkelte i laget rundt bordet ikke var villige til å «åpne seg» å fortelle om «lausungen» som de andre mente de hadde retten til å få vite ALT om.

Kjærlighetsbarnet!

En ting er å ha et barn som kommer etter en graviditet og med en fødsel – og som alle vet om. Noe annet er – i mange år – å ha et barn på et bilde – i en skuff – eller «gjemt» blant andre bilder på en familievegg i år – etter – år.

Uten noen gang å få vite om man selv får se dette barnet. Eller være villig til å gi de små glimt av informasjon man sitter med ut til verden rundt seg.
Da lar man det ligge nedgravet i skuffen hvis man ikke en gang bestemmer seg for at bildet skal opp av skuffen – opp på veggen – og man skal forsøke å få den kontakten som med årene har utviklet seg til et savn.

Nå er tiden her.

En sommer for snart 40 år siden møttes en ung mann fra Norge og en ung kvinne fra Nederland på en fottur over Hardangervidda. Som det ofte skjer når unge menn og kvinner møtes i naturen så oppstår det søt musikk og når kvinnen dro tilbake til Nederland bar hun med seg kimen til det som engelskmennene beskriver så vakkert som «A Love Child» – et Kjærlighetsbarn.

Det var personlige detaljer i begge land som medførte at barnet og mor levde i Nederland og far levde i Norge – eller der han nå levde.

Men når far nådde en alder av 70 – og det var nærmere en avslutning enn en begynnelse på livet hans og han også opplevde to hjerteinfarkt så begynte far – nok en gang- å søke sitt Kjærlighetsbarn.

Ettersøkning på Facebook til opptil førti mennesker med liknende navn førte ikke fram og forespørsler på flere internettforumer i Nederland ga ingen resultat. Nederlandske venner hjalp til. Ingen resultat.
Nederlandske ambassadene i både Norge og Thailand var hjelpsomme, men uten fødselsdato og årstall kunne de ikke hjelpe.

Så ble det leitet i gamle esker og skuffer etter bilder som kanskje kunne presenteres i nederlandske presse i jakten etter barnet.. Og DER i en blikkboks med diverse bilder fantes et brev som fortalte om fødselsdato og fødselsår.

Et brev i en skuff ga mange svar! (foto: privat)

Nå var det ingen problem lengre!

Informasjon om navn og fødselsdato– sammen med et personlig brev ble oversendt den nederlandske ambassaden i Bangkok – som selvfølgelig har oversikt over sine medborgere – og ambassaden videresendte også det opprinnelige brevet som barnet hadde skrevet til sin far da hun var femten år.

Fire dager senere kom en email fra barnet – til far.
JA – jeg vil ha kontakt. Når kan vi treffes?

Det gikk flere emailer mellom far og datter de neste ukene – og etter noen uker dro han far til Nederland.

Det var nok to spente mennesker på begge sider av Immigrasjon i Amsterdam den dagen. Far kom inn i ankomsthallen med sin koffert. Han ser en kvinne reise seg fra et restaurantbord ca. tredve-førti meter inne i hallen å komme imot ham.

SÅ kom et par armer rundt halsen til far!
Og de første ordene fra datter til far:

  • «Jeg kjente deg igjen med en gang!»
  • Jeg kjente deg igjen med en gang jeg også, jenta mi.
All bestefedre viser skrytbilder av sine barn og barnebarn..
Og familielikheten er det ingen tvil om.
Foto : Privat

Joda, vi holdt rundt hverandre en stund begge to – før vi slapp. Det er litt spesielt å få en datter i fanget når hun er 38 år! Og har ektemann og tre barn!

Så vi ble sittende noen timer med kaffe og tea på restauranten på flyplassen – for ting skal bearbeides og man skal se litt på hverandre – ta litt på hverandre – før vi kjørte til den lille byen i det lille landet og traff resten av familien. Og her møtte de tre barna med hver sin blomst til den gamle mannen som disse barna ikke visste noe om for bare noen dager siden.

Det ble fem fine dager rett før jul i en liten by i Nederland. Og det ble snakket mye – lagt mange planer og vi var ikke bare like i skinn – men også i sinn! Vi deler både tanker og holdninger – og det er gledelig og åpner for flere spennende samtaler i framtiden. To liv skal samles til ett.

Barnebarn gjør seg klar til julefeiring.
Foto : Privat

SÅ NÅ har jeg fått en datter – og tre barnebarn – og jeg gleder meg til framtiden – som plutselig ble mye lysere enn den var før.
38 år er lang tid å ha et barn i en skuff i en eske – så vi får ta igjen som best vi kan. Så det blir besøk av den hollandske familien til Thailand til sommeren. En måneds ferie av tre barnebarn – datter og ektemann. Og vi gleder oss alle. Den gamle mannen gleder seg kanskje mest. Livet er annerledes når man har noen å dele opplevelsene med.

Dette bildet kom tilbake i første mail fra datteren.
Til og med smilene viser: JA vi vil treffe deg!!!
Foto: Privat

Det gledelige var også at jeg traff mor til barnet min gamle venninne fra Hardangervidda – og hennes ektemann. Han som har vært den sosiale far i oppveksten. Vi la også grunnlag for et vennskap for framtiden.
Så det var den sosiale far som endte med å kjøre meg til flyplassen i Amsterdam når jeg skulle hjem til Thailand. Den glimrende avslutning på noen dager som skulle forsøke å legge grunnlaget for en felles framtid,

Den amerikanske komponisten Rod McKuen har alltid vært en av mine favoritter og en av hans sanger heter «a little lovechild» og omhandler et kjærlighetsbarn som aldri viste om sin far i oppveksten FORDI:

«Mamas Pride has always been
as big as her Heart!
She did`not want her love child
to know about his start!»

«But from the way She sometimes look at me!
I must look quite a lot like he!

That Man that gave his love to Her
when she was young and wild!

And left behind a legacy!

A litte Love Child!

NÅ har iallfall noen menneskers skjebne og vilje til gjenforening – sørget for at et kjærlighetsbarn – a Lovechild – ikke bare kan «know about her start!» men også kan få dele en del av framtidens vidunderligheter sammen med en far som det bare var Livets Tilfeldigheter som medførte at han ikke kunne være der i oppveksten.

Og helt på slutten av noe som ble en lykkelig historie.
Mor til min nye datter – som jeg traff på Hardangervidda for førti år siden hadde allerede bestilt ferie til til Thailand før vi traff hverandre igjen i Nederland før jul i år.

NÅ har de forandret sitt opphold i Thailand og kommer isteden på besøk til meg i Baan Sabaijai istedenfor å dra til Chiang Mai… Så ringen sluttes fra førti år tilbake…

Thank God for opening Life to so many possibilities!


Og nå har jeg » den gamle mannen» fått et nytt bilde på nattbordet..
Slik at det siste man ser om kvelden og det første om morgenen er dette.
(foto:Privat)


Første oversiktsbilde: :
En ny familiestruktur etableres.
(foto:privat )