En Generasjon Helter …

Som lesere av min blogg vet så legger jeg inn forniftige synspunkter fra andre enn bare meg! Denne artikkelen skrevet av Elisabeth Barclay er meget god i sin analyse av våre mødre.. Takk til Elisabeth som ønsker at den distribueres. Det var omtrent som å bli syv år igjen å lese denne..
Hvor er respekten for våre mødre? Mvh – Oskar

En Generasjon Helter …

På 70 og 80 tallet oppstod en hel generasjon helter. Det var kvinner som i starten av voksenlivet valgte å gifte seg, få barn, bygge opp ett hjem, vie sitt liv i hovedsak til barn, mann , hus og hjem, med alt det det innebærer.

De skapte trygge familier, der barna fikk all deres omsorg på alle måter. Enten det var leksehjelp, plaster på ett kne, næringsrik mat, rene varme klær, lek og læring i trygge omgivelser. De skapte faktisk selve nærmiljøet.
Noen hadde mye utdannelse, andre ikke. Men felles for dem var at de forstod hvor viktig det var å gi sine barn den daglige trygghet og omsorg.

Det var jo deres ansvar.

Fra et bursdagsselskap på 70-tallet (foto:privat)

De fikk gjerne både 3 og 4 barn. Helt frivillig. Og tok imot dem som de Guds gaver barn er. De bakte, sydde og strikket, snekret og malte, holdt basarer, bursdager, dannet barnekor og trygget skoleveier. Deres dører var åpne for nabolagets barn. Selvfølgelig.

Samtidig oppstod en annen gruppe kvinner . De såkalte rødstrømper. De var ca 5 år eldre og hadde sine planer. De ville jobbe » ute » i samfunnet. De var flinke på sine måter. De ville gjerne ha litt større hus, egen bil og de ville også ha barn. I alle fall 2. Det ble jo vanskelig og ofte ble det slik at de hjemmearbeidende passet barna deres. Mot liten eller ingen betaling. En stund.

Rødstrømpene gikk i demonstrasjonstog for høyere lønn og fri abort mens de hjemmeværende passet barna deres. Etterhvert ble det bygget daghjem . Når både rødstrømpenes og de hjemmeværende barn var voksne, var det daghjem nesten til alle som hadde små barn og ville jobbe. I tillegg ble planer om SFO og permisjoner under og etter svangerskap , med lønn, innført.


Rødstrømper eller rødstrømpebevegelsen (av amerikansk redstockings) er navn på en del av kvinnebevegelsen i den vestlige verden som oppsto rundt 1970.

Samtidig ble det bestemt at bare statlig lønn skulle gi pensjonspoeng.
De hjemmeværende mødrene skyndte seg nå ut i jobb. De kunne jo ikke ende på fattigkassa! Gud forby. De fikk både halve og kvarter jobber, de var jo nå blitt ca 50 år og den utdannelsen de hadde hatt var og litt for gammel. Men de syntes det var stas å jobbe ute også.

Da bestemte regjeringen at det bare var de som hadde jobbet 100 % i 3 år eller mer sammenhengende skulle få pensjonspoeng. En del av de hjemmeværende hadde blitt syke og uføre før barna var voksne.
Det ble bestemt at de skulle få minstepensjon.

Mange var og blitt skilt eller enker. Så de måtte bruke av det de tjente til å vedlikeholde hjemmet sitt og betale alle utgifter alene. Noen hjemmeværende tok seg ny utdannelse og kaster seg ut i full jobb. Mens åreknuter verket, overgangsalder og barnebarn kun ble prioritert på tirsdager.

De ble oppsagt/ erstattet av yngre medsøstre systematisk.

Rødstrømpene fortsatte sine løp mot maktens og karrierens tinder. Deres medsøstre fikk æren av å sy bunader og strikke sokker til deres barnebarn. Av og til fikk de ett par hjembakte brød attpå.

Før de hjemmeværende overlevde nå på sin halve/kvarte jobb takket være sine husmor kunster. Nedarvet i generasjoner forøvrig. Oljelandet, jappetid og lykkelandet kom. Og gikk.

Pensjonene til rødstrømpene steg til himmelske høyder, det ble ikke noe problem for dem om de ble uføre, de kunne beholde sine 250 kvm villaer. Mens de hjemmeværende nå stadig oftere måtte flytte til kommunale leiligheter. De gjorde det med ett relativt tappert smil også….

De fikk være takknemlig for at den sparsomme lønnen gav dem tak over hodet…. Snart skulle de nyte sitt otium som alderspensjonister i verdens rikeste land. Trodde de.

Rykter om pensjonspoeng for omsorgsarbeid i hjemmet trodde de på.
Løfter om velferd for alle var vel selvsagt. Så kom AP til makten.
Omsorgsarbeid for egne barn og familie ble satt til null. Det var daghjem som tok seg av det nå.! Må vite! SFO var fullgod erstatning for leksehjelp, ett fang, middag, den gode praten, lek og trygghet.


De som hadde tatt seg av egne barn etter skoletid skulle ha null poeng i folketrygden. (foto:privvat)

De som hadde tatt seg av egne barn etter skoletid skulle ha null poeng i folketrygden. Alle som jobbet på daghjem og i SFO fikk god lønn og sikret pensjons poeng. De jobbet jo for STATEN, og barna var deres eiendom. !

Selv de mest samtidige av de hjemmeværende begynte nå å miste nattesøvnen.

VAR DE GLEMT ? – AV BÅDE MEDSØSTRE OG STATEN ??

Svaret kom og brev . Der stod det svart på hvitt at deres innsats for barn og hjem og evt deltidsjobber var satt til verdi NULL.

Siden de var født før 1954 skulle de og fratas særtillegg som norsk statsborger (!!!!!) og ingen fremtidig INDEXREGULERING kom dem til gode.
Panikk og svært fortvilelse startet å melde seg. Det var/er som hele samfunnet hånet dem. Kunne det bli verre for en ærverdig bestemor??

Neppe.

Norge måtte plutselig spare…på hva …til hvem.. Så kom flyktningestrømmen. 250 000 flykninger skulle nå ha hus og mat og alle velferdsgoder. Merkelig nok fantes det penger til det…
Noen må ha hatt en hemmelig sparebøsse.
Milliarder ble tryllet fram.

De nye unge mødre med både 5, 6 og 7 barn kunne flytte inn i deres tidligere hjem og nyte godt av det. De fikk både poeng og tannlege.
Men det verste var :
Både kommunale og private boliger som nå ble utleid til de stakkars flyktninger fikk nå ett utleie tak på 3 ganger så stor leie. Altså ble leien på den kommunale boligen de norske hjemmeværende helter hadde fått, doblet og tredoblet. Samtidig øker alle offentlige utgifter. Og strømpriser.

SÅ, HVIS DU SER EN LUTFATTIG TANNLØS KONE PÅ +÷ 65, MED HULLETE SKO OG HJEMMESTRIKKET LUE, SÅ ER DET HØYST SANNSYNLIG EN AV DISSE SANNE HELTER . MØDRE , NÅ BESTEMØDRE, SOM IKKE ENGANG KAN SPARE TIL SIN EGEN BEGRAVELSE.

HUSK DETTE TIL NESTE VALG !